Et flygel har ikke alltid vært et flygel!

Det er skrevet mange tykke bøker om klaverets historie. Her er kortversjonen:








Italieneren Bartolomeo Cristofori (1655 - 1731) oppfant i 1723 ’gravicembalo col piano e forte’ – cembalo med svakt og sterkt. Ved å erstatte cembaloets plektre med små hammere (derav navnet hammerklaver) oppnådde han at dynamikken bestemmes direkte av anslaget. Et hardt anslag gir en sterk tone og et mykere anslag en svakere. Riktignok mente kritiske røster at ’sterkt’ ikke var sterkt nok. Helt siden den gang har klaverbyggere og –fabrikanter gjort sitt ytterste for å etterkomme kravet om mer volum i stadig nye modeller.

På Mozarts tid var hammerklaverene allerede kraftigere enn Cristoforis prototyp, og hadde utkonkurrert cembaloet som rådende tasteinstrument. Konstruksjonen minner likevel mye om cembaloets, og det er selvfølgelig bygget helt i tre. To pedaler betjenes med knærne – en til å heve demperne (som en vanlig høyrepedal) og en som fører et lag filt inn under strengene for å gi en annen klangnyanse. Strengene er tynne og strukket rett over klangbunnen som på en harpe, (ikke i kryss som på moderne klaver). Og omfanget på fem oktaver er grunnen til at wienersk klaverlitteratur aldri går utover trestrøken f før klaver med flere tangenter var oppfunnet!

Fra rundt år 1800 ble klaverene bygget større, og utvidet i omfang. Mange byggere inkluderte ulike klangeffekter som ’fagott’, ’slagverk’ og forskjellige dempere, operert av opptil 7 pedaler! Men Beethoven mente at dette var tøv, og bestilte bare 3 på sitt Graf klaver.



I engelske klaver anvendte man en annen mekanikk enn i Østerrike og Tyskland. Wienerklaverene har en kort, klar tone, mens de engelske klaverene har mer sangbarhet og etterklang – smak og behag! Italieneren Muzio Clementi (1752 - 1832) gjorde engelskmann av seg og ble kjent som pianist, komponist og klaverbygger. I tillegg til flygler produserte han taffelklaver (som også kan brukes som kaffebord!).

I 1783 hadde en annen engelskmann; Broadwood, introdusert fotpedalene. Men plasseringen av dem var litt annerledes enn vi er vant med.

I Frankrike var de to viktigste byggerne Erard og Pleyel. Franske klaver var mekanisk sett lik engelske klaver helt til Sebasian Erard tok patent på sin oppfinnelse ’double escapement’/dobbel repetisjon (1821) som gjør at tangenten repeterer hurtigere. Dette var nødvendig fordi klaveret ”vokste fra” wienermekanikken som er perfekt i små, lette klaver. Erard etablerte fabrikker både i Frankrike og England, og det moderne klaveret utviklet seg fra engelske klaver med Erards doble repetisjon.

Mitt hammerklaver er en kopi av M. Rosenbergers modell fra 1810, bygget av Michael Walker i Neckargemünd, Tyskland. Det har 6 oktavers omfang og 6 pedaler. Her er et bilde av det, før det forlot Michaels verksted.


Sammenligning:

Hammerklaver - Walter, ca. 1790
- 63 tangenter
- 222 cm langt
- veier 85 kg
- hamrene er dekket av et tynt lag lær
- samlet strengespenn på 950 kg





Moderne flygel - Steinway D, konsertmodell
- 88 tangenter
- 274 cm langt
- veier 480 kg
- hamrene er dekket av 8,39 kg ull
- samlet strengespenn på 20.418 kg